Dal av Strid

Det fins en dal av sorg dypt inne i min sjel
hvor torden drønner straks det blir kveld
Tordnet er fra skudd av våpen i min hånd
over all skade den brakte over min ånd

Og skyggene som fyller opp alt land
er de jeg selv har skapt for egen hand
Det vokser uro der hver eneste kveld
i dalen av sorg dypt inni min sjel

Det er en elv av mørke i mitt blod
og gjennom hver åre føler jeg dens flod
Jeg kan ikke finne noen bro å komme forbi
ingen vei til å få tilbake alt jeg måtte gi

Og inn i natten vil den bringe meg med
venter på den hver natt mens jeg ber om fred
Den blir ikke mildere mens årene går forbi
den blir bare strengere for tårene som faller i

Vekten av alder slik jeg kjenner den
beviser at tiden har aldri vært min venn
Jeg brukte håne vekten av alder engang før
nå merker jeg vekten selv mens motet dør

Men jeg vet at ut av mørket finnes det en motorveg
dypt inni hjertet mitt, jeg vet den finnes der for meg
For jeg har sett den sno seg ut av mørket mitt
rett inn i lys og åpent terreng helt fritt

Forbi elven og dens flod
og vekk fra dalen hvor jeg alt for lenge stod
Hvor vekten av alder ikke måles i tid
en dag vet jeg at jeg skal dit