A Good Run of Bad Luck

Nytt år, nye tall, ny runde med januar, ny ...vel.. egentlig er vel alt det samme, bare med en ny runde rundt solen. Vi er alle de samme.

Har hatt noen sære dager med utrolig mengde utslitthet, jeg har merket at straks dagen merker seg middagstid så har jeg knapt krefter igjen. Mistenker at jeg sliter med en luftveisinfeksjon siden det er noe smerte i brystkasse og masse slim - så jeg antar at det er vinter.

Ute snør det, det merker vi på Narvik Kommunes fantastiske brøytemannskaper. Det er noe eget når lokalavisen vier dem forsiden hvor de får fortelle selv hvor flinke de er, mens bakken jeg bor i stort sett ikke blir strødd før langt utpå formiddagen.
Da hjelper det i tillegg med naboer som faen meg ikke kan parkere.
Det er en god trøst at dette året sannsynligvis innbefatter flytting. Snarest mulig.

Jeg merker nok bedre hvordan PTSD sliter seg i galemathias når jeg strever med diverse annen sykdom/er utslitt. Den tar fullstendig overstyring og lar meg vite at jeg er veldig sårbar akkurat der og da. Syke menn kan ikke forsvare seg. Det meste blir tungt og svart selv om man kjemper aldri så mye imot. For det gjør jeg, for nå kjenner jeg jo selv at det skjer. Det er svært paradoksalt i forhold til år før hvor jeg bare har måtte kjenne at det er sånn - nå kan jeg enkelt være enig med meg selv at det er slik fordi jeg er slik. Skaper såklart et nytt paradoks. Når man er klar over det selv, hvordan i svarte kan det fremdeles skje?
Hvem kontrollerer egentlig meg, når jeg selv ikke greier?

Hva er kontroll?

Kontroll er en illusjon. De som vandrer rundt og insisterer på at de har slik, de må ha mistet den for lengst. Syke eller friske.