Willes Wille Werden

From Paris With Love

2010-12-18T05:00:00.000+01:00

Den siste tiden har jeg vært tvunget til en relativt langvarig sykemelding pga operasjon. Slikt er kjedelig og tiden blir veldig fort en ekkel venn som bare mobber. Da må man ha film. Og jeg har hamstret. Masse bluray ble innkjøpt, og blant annet en liten sak med fargesprakende cover med Travolta hengende over et biltak med en rakettkaster. Dette lover jo hjernedød action, akkurat det jeg ville ha.
Men det viste seg at det var mer enn det! La meg fortelle.

John Rhys Meyers spiller en ung karrierehungrig CIA-ansatt som gjerne vil videre til utdannelse og virke som aktiv feltagent. Før han vet ordet av det, er hans ønske oppfylt og han må gjennom en hard og heseblesende dag sammen med sin mentor og læremester Wax, spilt av John Travolta. Se på dette som Training Day i et litt mindre seriøst innpakket scenrarie med CIA og i Europa.

Filmen er spilt inn i Paris, og føyer seg inn i rekken av amerikanske filmer med europeiske omgivelser. Dette tok til alvor av så langt tilbake som filmen Ronin. Mye av grunnen ligger i at Hollywood for alvor oppdaget hvor mye rimeligere det er å spille inn filmer i Europa enn hjemme i USA. Unntaket for dette er dessverre Norge, flere filmselskaper har faktisk hatt Norge på listen for locations for sine filmer - men skrinlagt det fordi prisnivået og byreåkratiet dreper budsjettene. Slikt er synd. Men inntil videre nyter jeg å se Paris i bakgrunnen på denne filmen, for det er veldig pent innpakket til å være slik en hardbarket actionfilm.
Og det er nok en god grunn til dette og - grunnen er naturlig nok regissøren, en ganske dyktig herre ved navn Pierre Morel som fra før av har filmer som Transport, Taken, og Before Sunset på resymeet sitt. Storyen er i tillegg skrevet av Luc Besson, og da er vel snittet satt?

Som sagt så jeg frem til en grei underholdning uten for mye krav til tankegang og logikk. Men jeg fikk faktisk mer, filmen er sjarmerende godt fremstilt og alle actionscener er av et slikt kaliber at det tåler å sees igjen et par ganger. Dette var rett og slett kos!
Filmen har helt klart ikke Oscar-potensiale, men det krever man da jammen ikke heller. Alt jeg krever er at du ofrer den sine 92 minutter og finner frem brus og potetgull. For dette ER kos!

Armadillo

2010-09-21T17:04:00.000+02:00

Hei hei igjen, kjære leser! På tide å ta for oss en film idag også¨, idag har jeg tenkt å dele med meg noen ord om den danske dokumentarfilmen Armadillo som sendes på kinoer rundt om i Norge i disse dager.

Armadillo har høstet mye oppmerksomhet i media når den kom, fordi den stiller mange sjokkerende bilder fra hvordan handlinger foregår i Afghanistan rett i ansiktet på seere som har et annet rosenrødt syn på hva som egentlig foregår i kampsonene.

Eller gjør den nå egentlig det?

La oss ta utgangspunkt i at vi er enige om at den gjengse nordmann (og danske, for all del) har et temmelig vidt begrep om hva vestlige styrker, deriblant skandinaviske, egentlig bedriver med i Afghanistan. Noen mener vi er i krig, noen mener vi er som observatører. Noen mener vi ikke har noe der å gjøre, noen mener vi gjør en viktig jobb. Noen andre igjen mener at vi gjør vondt verre.

Det er mange meninger.

Armadillo er et navn gitt til en sone i Afghanistan, i denne sonen opprettholder danske styrker kontroll i utkanten av grenseområdene hvor steppene møter fjellkjedene som går inn i landet. Sonen er som ellers i Afghanistan preget av mye fattigdom, og det er jordbruk som er hovednæringen.

Jeg både gledet og gruet meg til å se filmen fordi dette er noe som jeg lett kan relatere meg til. Slik media fremstilte filmen så fikk jeg inntrykk av at dette skulle være en brutal og voldsom opplevelse, ikke helt ulikt det jeg selv har opplevd. Jeg var usikker på om jeg ville reagere med lengsel eller avsky for hva jeg skulle få oppleve via filmen.

Men, jeg hadde egentlig ikke gjort meg klar for skuffelse.

Filmen i seg selv er faktisk ikke så aller verst rent teknisk, den er godt fremstilt og begynner med et ørlite innblikk i soldatenes sivile liv og dagene før de reiser avgårde. Du får se inntrykkene til familiene som sier farvel til sine soldater. Det hele fremstilles veldig rørende, men jeg reagerer litt på at det også fremstilles som om det hele er en eneste stor verneplikt. Det sies ingenting om guttenes tidligere trening og erfaring, og om hvorfor de faktisk valgte å dra til Afghanistan. Tvert imot sitter jeg med en følelse av at de ikke har innsikt og at de heller ikke har hatt noe valg.

Som tidligere yrkessoldat så sliter jeg med både å tro og akseptere denne fremstillingen.

Videre får du se en del bilder fra den første patruljen, og det er her jeg virkelig begynner å reagere. La meg komme tilbake til hvorfor.

Du får siden se en del intrykksbearbeidelse etter patruljer, det er filming fra dagligdagse rutiner som vakt og sikring etc etc. Men ingenting av dette beskrives noe spesielt godt, det er bare satt opp som pliktrunder "man bare gjør". Jeg får et særdeles tomt bilde av hva hverdagen til soldatene egentlig består av, og enda viktigere - noen beskrivelse av viktigheten i det de gjør - det eksisterer knapt.

Videre i filmen får man se inntrykk av enkelte ulykker og hendelser. Det er personell som sendes hjem med skader og enkelte mister livet. Helhetsinntrykket er egentlig temmelig intetsigende her også, jeg tror ikke på det filmen forteller meg.

Aller minst tror jeg på samtaler med de lokale. Det fremstilles kun ensidig og danskene settes helt tydelig liten pris på. Det vises ingenting med samarbeidet med de lokale, heller ikke med spottere eller informanter - og for så vidt forstår jeg dette, disse menneskene bør ikke utsettes for å få ansiktene sine fremstilt via media eller film. De tar nok risker slik det er.

Men noe nyansert syn ser jeg ikke, dette er temmelig slapt.

Og så kommer scenene alle blir så sjokkerte over. Patruljen hvor de kommer i 1.grads skarpt med død til følge. For det første, det jeg skulle komme tilbake til. Hadde dette vært min patrulje så hadde det blitt temmelig mye oppvask etterpå. Jeg har sjeldent sett maken til rot i egne rekker under kamp. Det er total hysteri og temmelig liten kontroll. Det fremstilles med en kommunikasjon som ikke ligner grisen. Folk hopper frem og tilbake og overalt uten noe innøvet systematikk i hvem som gjør hva. De har ikke engang kontroll over hvem som bærer hvilket utstyr.

Det hele ser SVÆRT amatørmessig ut, og hadde jeg skulle reagere på noe via media så var det vel nettopp dette jeg ville huket tak i. "Hva trening har egentlig danske styrker før de går ut i strid? Kunne de trenge mer?"

Slik fungerte i alle fall ikke det i mine dager.

Det neste er at jeg ser ikke helt problematikken som det legges regnskap for via aviser og media. Dette er hverken voldsomt, spesielt eller brutalt. Det har vært tatt opp til debatt hvordan de Afghanske likene behandles, og jeg kan ikke akkurat se noe kritikkverdig i det hele. Likene blir flyttet på slik det er mulig der og, det er et oppdrag bak det hele - og det er å sikre området og fjerne alle våpen. Dette synes jeg blir gjort temmelig ok. Det blir ingen andakt eller seremoni når man utfører slikt, om det var noe slikt man hadde forventet.

Vel, jeg skal egentlig ikke si mer. Hovedsaklig var filmen greit nok fremstilt, jeg innser at det er ikke lett å få seks måneders tjeneste i et såpass innholdsrikt land som Afghanistan beskrevet i løpet av 100 minutter, men jeg mener fremdeles det kan synes som om det ikke er gjort et godt nok forsøk.

Denne brutaliteten og råskapen media snakker om er totalt fraværende. Du ser mer brutale ting på Animal Planet.

Personlig gjorde ikke filmen noe spesielt med meg, bortsett fra at jeg er sjokkert over soldatenes uforsiktighet, og at jeg kanskje innser hvor proffe våre egne styrker faktisk er.

Gå på kino for å se den? Vel. Greit at den fikk heder i Cannes, men jeg tror faktisk jeg vil anbefale deg å vente til den kommer på tv. Men du må gjerne se den, den tåler det. Du og. Bare ikke ta den for alvorlig, for sannheten er langt mer alvorlig enn dette.

Og for GUDS skyld! Ikke under noen omstendighet anse dette som relativt over hva våre norske soldater bedriver med der nede, vi er ikke i nærheten av å ha det ;

a) så slappt.

b) så enkelt

c) så unyansert

d) for enkelte - så utrolig lite brutalt

Regien er ved Janus Metz, og han vil låne omtrent 100 minutter av kvelden din til denne filmen. Foreløpig, når dette skrives, kun på kino.

The Expendables - forrykende actionmoro!

2010-09-13T15:59:00.000+02:00

Denne gangen skal vi titte på film, folkens! Jeg har allerede sett den, og filmen jeg skal vie litt tid til her på Willes Werden i dag er actionfilmen The Expendables!

Det finnes mange kategorier filmer, og alle kategorier kan igjen løses og fortelles på sine egne vis. På 80-tallet fortalte man actionfilmer med uante mengder vold og eksplosjoner, krydret med biljakt og gjerne noen pupper og lår. Og det funket, mange av disse filmene er kjære klassikere for mange. Dog, jeg tror vi skal være enige om at dette i hovedsak er et gutte-fenomen - og det gjør vel ikke noe?

Nå er det idag adskillig lengre mellom de helt store actionfilmene hvor det flyr blod og gørr i alle himmelretninger. Mye kanskje skyldes av at sjefen sjøl - Arnold Schwarzenegger - har viet sin tid på sin politiske karriere som guvernør i staten California. Sylvester Stallone er heller ikke den som oftest viser muskler og ansikt på kinolerretet, og Bruce Willis er der - men ikke like ofte i heldige filmer.

Men nå i høst kom filmen som skal løse alle sorger - The Expendables!

På rollelisten finner vi Sylvester Stallone, Jason Statham, Jet Li, Dolph Lundgren, Eric Roberts, Randy Couture, Steve Austin, Terry Crews Mickey Rourte og David Zayas. Og det er ikke alt, også Bruce Willis og Arnold Schwarzenegger dukker opp i en egen hysterisk morsom scene med god metahumor.

Dette er en skuespiller-liste som kunne tatt pusten fra de fleste!

La det være sagt, denne filmen er ikke Shakespeare, og filmer som Shankshaw Redemption har intet å frykte i dybde eller story - dette er uavansert moro fra begynnelse til slutt. Det er ikke dermed sagt at det er dårlig, jeg bare poengterer at du bør tåle en og annen filmatisk klisje for å få full glede av The Expendables.

Filmen er regissert av Stallone selv, som også har tatt for seg historien sammen med Dave Callaham.

Actionscenene er tette, det er mye slossing med både våpen og hender. Koreografien i disse scenene er helt i toppsjiktet, slik at de på tross av at de er mange blir de aldri kjedelige. Jeg ser selv for meg at dette er en film jeg kan finne på å ta frem flere ganger fra hyllen for å titte på.

Historien, uten at jeg skal gå for mye inn på dette, er egentlig en gammel klassisk røverhistorie. Narkobaron, tidligere CIA, tar over makten på en sydlandsøy, og de høye maktens herrer kan ikke se mellom fingrene på dette. Siden det er en såpass ømtålelig sak med en tidligere CIA-agent ønsker man å benytte seg av eksterne metoder for å ordne opp - og her kommer guttene kalt The Expendables inn.

Derfra synes jeg du må følge historien selv, den er som sagt ikke spesielt avansert, og da blir det litt feil å avsløre for mye allerede her.

Jeg skal ikke ta fra deg kosen, for filmen ER kos om du setter pris på "skyt først - spør etterpå"-filmer.

Jeg har ingen problemer med å anbefale filmen, men jeg tror allikevel du skal tenke deg to ganger om hvis planen var å ta med deg din kvinne på en romantisk filmopplevelse. Bare et lite tips fra meg!

Du må bruke 1 time og 43 minutter i kinosetet sammen med denne filmen, og eies av Millenium Films. Kos deg!

Kent - Kent

2010-09-07T01:25:00.000+02:00

Jeg liker Kent. Old news, alle som kjenner meg sånn noenlunde er veldig klar over dette. Kent er viktig, Kent er et av de trygge punktene i min musikk-orienterte verden. Med det mener jeg at hver gang jeg bare trenger å høre musikk, så er Kent et trygt valg.
Med Kent opplever jeg nye oppdagelser hele tiden, sanger jeg har hørt tusen ganger før har kanskje den ene dagen et element/sammenheng/likhetstrekk som jeg ikke har hørt før.
Kent er genialt. Kent er perfekt i sin utilslørte hverdagslighet med farger av storhet.
Kent utvikler seg hele tiden.

Og dette er problemet. For, jeg vil gjerne dele med dere litt om Kent - men siden jeg er så Kentofisert (nytt ord, du så det først på Willes Werden!) så er det faktisk veldig vanskelig å bare hoppe inn til de albumene jeg betegner som mine definitive favoritter. For å kunne forklare godt nok, så er jeg nødt til å ta det hele fra begynnelsen.
Og greit, det er jo kanskje ingen dum ting - gode ting er jo til for å deles? Sånn som Smil sjokolade, midnattsol, romantiske strandpromenader... og Kent.

Så la oss ta det fra starten da. Kents debutalbum, som ganske enkelt heter Kent – Kent .

Når du setter deg ned og hører på det første albumet, så har du gjerne hørt et par av Kents sanger fra før. Du kjenner igjen vokalen. Du kjenner igjen enkelte elementer fra komposisjonene. Men that's it. Det er tydelig at bandet ikke har funnet noen spesiell identitet, i alle fall ikke den som blir deres egen etterhvert.
Det hele kan minne om et garasje/kjellerband - og det er jo i grunnen korrekt! Komposisjonene er umodne og barnslige, og soundet er alt annet enn polert. Men det er noe helt klart genuint med det allikevel, Joakim Bergs vokal er ikke noen lettvekter i musikalsk sammenheng.

Åpningssangen Blå Jeans er et lett fengende funky spill med antydning til progressiv bassgang. Legg også merke til at den første sangen man møter på hos Kent allerede inneholder den ene biten som gjør at de aldri kan bli umoderne - teksten er en vidunderlig lek med ord! Det er intelligent og rett og slett forførende deilig å høre på.

Som vatten, spor nummer to er ingen overdrevet stor klassiker. Det blir gjerne en litt forbigått heismusikk-affære, noe som man på sett vis har hørt mange ganger før? Den er skuffende full av musikk-tekniske klisjeer og det eneste som berger sangen så langt som mulig, er teksten. Akkurat som første sangen føler man gjerne at man har forsøkt å legge listen på en litt rå, crisp rock-sound. Men det hele blir forvirrende når det kombineres med en fryktelig overdrevet funk i tillegg. Det blir verken fugl eller fisk av det hele.

Slik fortsetter det litt. Det varierer fra det gode til det litt slitsomme. Det er aldri helt elendig, men låter som Jag Vill Inte Vara Rädd kommer aldri til poenget. Det begynner helt greit, men finner ikke veien. Og det er slitsomt å høre på i lengden - man får en overbevisning om at man hører på et amatørband som har fått lov til å gå i studio for tidlig.
Nå vet vi i ettertid at det gikk bra.

Stenbrott er litt vittig sånn i det hele, her har du en blanding av Gyllene Tider og grunge. Absolutt ikke noen höydare, men kreativt allikevel.

Men så!
Siste sangen.
Frank!
Der løsner det totalt! Frank er en melankolsk og steinhardt gjennomført pekepinne på hva Kent er, hva Kent vil og hvor Kent skal. Frank er bygget opp slik senere Kent viser seg, med mye flotte elementer og en fryktelig godt skrevet tekst! Jeg kan ikke finne gode nok superlativer, du er nødt til å høre sangen selv. Nyt den! Du vil garantert bli god venn med Frank. Frank er en av disse sangene du kan ta frem og høre flere ganger, og oppleve på nytt med nye øyne - slik jeg begynte å illustrere innledningsvis i denne artikkelen.

Kent kom ut 15. mars 1995, inneholder 12 låter og ble distrubiert av RCA Records Label. Det vil koste deg 41 minutter å høre gjennom hele albumet, og det har du tid til.

Switch

2010-09-03T19:22:00.000+02:00

INXS ble dannet i 1977, og kalte seg først The Farris Brothers. Bandet bestod den gang av Michael Hutchence, Andrew Farriss, Tim Farriss, Jon Farriss, Garry Beers og Kirk Pengilly. Navnet INXS kom ikke før 1980, men akkurat i tide til å bli navnet bandet benyttet seg av på deres første album.

INXS vokste fort i popularitet, og det går ikke an å legge skjul av at mye skyldes både den karakteristiske vokalen til Hutchence og hans fantastiske sceneperformance. Hutchence var den skapte entertainer og leverte alltid et show til fingerspissene gjennomsyret med dedikasjon til musikken og publikum.

22. november 1997 ble Hutchence funnet død på sitt hotellrom i Sidney. Det finnes i ettertid mange spekulasjoner på hva som har skjedd, men Politiet har alltid vært klare på at det var snakk om et selvmord.

Etter dette har INXS fortsatt med flere forskjellige vokalister, Terence Trent D'Arby var innom som gjestevokalist før Jon Stevens involverte seg som fast medlem frem til 2003.

2005 velger INXS å gjøre noe drastisk, sterkt inspirert av tv-show som Idol og X-factor. INXS ble hovedelementet i en egen sangkonkurranse, og etter et 11 ukers langt show falt valget på J.D. Fortune. Fortune skrev under konkurransen både tekst og melodi til den senere utgitte sangen Pretty Vegas, inkludert på albumet Switch.

Switch er første og eneste album med J.D Fortune som vokalist, og jeg tror nok jeg taler for de fleste INXS-tilhengere når jeg sier at forhåpningene var svært lave. Fansen har aldri helt gått med på selve showet og fremgangsmåten for å finne ny vokalist. Det har også vært dypt og kraftig uttrykt at det ville være umulig å erstatte den sterkt karismatiske Michael Hutchence.

Så, stemte dette?

TJA. INXS – Switch

Switch er et fantastisk bra album, ingen kan si noe annet. Det svinger heftig og det _er_ INXS som spiller.

J.D. Fortune blir aldri noen Hutchence. Men det er vel heller ikke meningen, for han trenger ikke. Fortune er Fortune, og han er helt klart sin egen stjerne! Han er absolutt med på å gjøre Switch til et svært gledelig møte med INXS.

Det hele sparkes løs med sangen Devil's Party. Trommen er fremdeles INXS. Funk-gitaren er der òg. Det er blåsere og beats og synth på alle de måtene man kjenner INXS - det ER INXS som spiller.

Vokalen er Fortune.

Den klare og tydelige stemmen med en tilsynelatende bunnløs kraft viker ikke unna for oppgaven i sangen, du er nødt til å høre og vil ikke skippe videre eller skru ned. Jeg forstår godt at denne sangen er førstevalget på albumet, for sangen er på mange måter en maktdemonstrasjon som viser "jo, jeg kan jeg og. sitt ned og hold kjeft."

Og det fortsetter. For tro ikke at det er slik at de gir alt de har og står tomhendt tilbake. Fortunes egen sang Pretty Vegas rakk å bli iTunes 5. mest nedlastede sang i 2005, den er frekk og blander melodiøs rock sammen med en herlig blanding funk. For å ikke kunne nyte denne sangen er du nødt til å være født som stein, bo på Jan Mayen (intet vondt om Jan Mayen) og sette hele ditt liv til trekkspill. (alt vondt om trekkspill).

Kan minne om klassikeren Devil Inside. Det er også poenget.

Tredje sangen, Afterglow, tar det hele ned et par hakk. Ja, sånn rent bortsett fra stemningen - for denne sangen bringer frem forvirrelsen! Den OSER av Hutchence, også fra vokalen! Greit, den kan minne veldig om U2s With Or Without You - helt klart. Men den har allikevel sitt helt eget liv og sitt eget mål. Sangen har mye soul og går rett inn i kategorien "power-demonstration"

Hot Girls tar det hele opp igjen, og fortsetter i en tydelig INXS-stil med mye funk og klare gitar-linjer. Et utvilsomt kvalitetsprodukt som jeg personlig har blitt veldig glad i.

Perfect Strangers likeså. Det fortsetter i et spor som kan virke som en hyllest til Hutchence - men helt klart mest til INXS sine fans.

Og dette er kanskje ikke tilfeldig, for slik fortsetter albumet. Det svinger seg mellom alle de milepælene INXS satte sammen med Hutchence. Jeg føler veldig at dette albumet går en lang vei for å ikke skuffe eller skremme fansen. Dette er TIL fansen, men andre er hjertelig velkommen til å bli med.

Senere ut i albumet dukker den ganske intense Hungry opp. Her kjenner du helt klart at du er tilbake på 88-94-perioden, så mye at det kan gå kaldt nedover ryggen. Det finnes driv og kraft nok til å gjøre hele dette albumet til alt annet enn en skjemmende bragd for INXS.

Jeg har for lengst godtatt Switch, det er et viktig album i min samling. Det har en ganske spesiell historie, men er allikevel sterkt nok til å kunne leve uten denne. Greit, Hutchence var en enorm personlighet å forbigå - men det har vel aldri vært målet. Målet er å fortsette festen. Det er INXS' egen "New Sensation".

Fortune fikk sparken fra bandet i 2008. Ingen skal si meg at det var pga Switch.

Switch inneholder 11 sanger. De holder deg underholdt i tilsammen 50 minutter +/-

Send Away The Tigers

2010-09-01T06:04:00.001+02:00

Manic Street Preachers slapp for tre år siden albumet Send Away The Tigers, deres syvende i rekken. Albumet bærer preg av at bandet har funnet frem til gamle kunster og er godt krydret med mye gitarbaserte oppbygde låter. Lyden er stor, det hele føles som du er invitert på en egen liten konsert hvor bandet leker rundt deg.
Låtene er langt fra så "oppbygde" som de kunne høres ut på de to-tre siste albumene, men det betyr ikke at Prekerne ikke har lagt seg i selen for å gjøre det hele littegranne pompøst. Det begynner stort og volumiøst med tittelsangen Send Away The Tigers, en sterk låt med mye lyd fra en lett gjenkjennelig Les Paul. Det forstsetter videre med et sammensmeltet låt-reportoar som allikevel aldri blir kjedelig eller for likt forrige sang.

Manic Street har alltid hatt et budskap, og som oftest sterkt politisk påvirket. Musikken er alltid sterkt samfunnskritisk og stiller klare spørsmål med dagens agenda (riktignok anno 2006). Albumet SATT er intet unntak, sanger som Imperial Bodybags - en svingende psychobilly-inspirert liten affære - retter søkelys mot midtøsten.

Den mest kjente sangen fra albumet vil for de fleste være Your Love Alone Is Not Enough, en fengende og godt velgjort duett med Nina Persson fra svenske Cardigans. Melodien er tidløs og, som resten av albumet, velfylt av god gitarbruk. Det blir aldri overdrevet, men det er allikevel rikelig.

Som bonusspor finner man en svært egenartet cover av John Lennons Working Class Hero. Også her setter gitar og vokal et ettertrykkelig spor på fremførelsen. Det er lekende lett og unektelig melodiøst.

Andre sanger som kanskje burde hatt mer oppmerksomhet fra dette albumet er I Am Just A Patsy og Winterlovers. Førstnevnte en ren nytelse for de med sans for gitar. Her finner du et sound man lett kjenner igjen fra eldre album som Generation Terrorists fra 1992.

Jeg selv anser dette som et av de viktigste albumene i min egen CD-samling. Den har vært flittig spilt både i bil og stue, og blir alltid hentet frem. Du kan høre albumet på Spotify via denne linken: Manic Street Preachers – Send Away The Tigers

Albumet er distrubiert av Columbia i 2007, inneholder 11 sanger som vil underholde deg i 41:30 minutter.

Two divided by zero

2010-09-01T03:05:00.002+02:00

Hei! Lenge siden! Jeg vet, jeg har vært langt vekke - men fremdeles så nærme. Greien er det at jeg har begynt å utvikle sterke meninger om dette med blogg. Blogg er blitt noe jeg egentlig ikke fatter pointet med, jeg skjønner ikke helt dette med at alle skal kunne lese andres meninger om ditt og datt. Det begynner rett og slett bli for mye meninger i samfunnet, og hvem bryr seg egentlig? Sånn HELT egentlig.

Men jeg har en ny liten idé. Jeg skal bruke denne til hederlig og mindre hederlig omtale. Ja, om musikk, filmer, kanskje biler, dingser etc etc. La meg gi deg en litt annerledes mening om det andre mener så mye likt om! Det er planen min! Høres greit ut?

Aller mest føler jeg for å snakke om musikk, og jeg lover å bable lite om Michael Jackson og Black Eyed Peas og annet som vi egentlig har hørt MER en nok om.

Jeg lover å begynne snarest mulig, følg med.

Devil Behind The Wheel

2009-04-02T22:08:00.002+02:00

ÅEEEH! Helt mør i kroppen, har de siste to dagene deltatt ved å bære inn møblement til de nye kontorene til TV2/Wiz på Nøstet. Tilsammen 74 tonn! Jeg gjentar, 74 tonn!!! Jeg har ikke gjort alt det alene såklart, vi var fire stykker. Det blir 18 1/2 tonn på hver. *jamre*
Kjenner det forbasket bra i kroppen, men jeg trenger pengene. Ligger så inn i helvete på etterskudd med diverse kronasje-obligations at det er ekkelt. Og, det er et sambla styr å få fatt i kjørekontrakter for tiden.
Gjett om. To av de jeg hadde fast rute for er borte og konkurs, og da er det strengt tatt nesten ikkenoe igjen for meg. Jeg aksepterer at dette er harde tider, men hvorfor i vide helvete må det skje akkurat når jeg er i ferd med å etablere meg? Jeg antar jeg straffes for tidligere og fremtidige synder.

Ellers er jeg i møkkadårlig humør for tiden, kvinnefronten er en hard front. Mye usakligheter fra kvinner som rett og slett ikke har noe de skulle ha sagt uansett, og fra de kantene man kanskje kunne ønske noe respons; der er det fryktelig dødt. Jeg føler meg akkurat som i sangen "Take It Easy" til The Eagles.
"Two that wanna hold me, four that wanna stall me. One says she's a friend of mine".
Noen kvinner gjør at en får lyst til å grave seg ned og bli under bakken et par måneder, akkurat som god, gammel rakfisk.
Men hva faen skal jeg egentlig med kvinner, når jeg sliter max med å leve med meg selv alene? Jeg er ikke noe fryktelig godt selskap for meg selv, engang.

Whine whine whine.

Til helgen skal jeg iaffal gjøre noe jeg er forferdelig god til; slappe av. Lørdag skal jeg se jumlingen før hun og moren stikker sørover for påskeferie, det blir ganske ok. Vokser som bare fy, og jeg innrømmer glatt at det er vanvittig herlig å se en liten kopi av seg selv vandre rundt. Skummelt så mye som hun ligner på min bror, though, jeg tror jeg må få sjekket nærmere opp hva han bedrev med for snart to år siden - høhø.
Skulle ønske jeg så henne hver dag, egentlig.

Jeg elsker for øvrig mobilen min. For en tid tilbake, mens jeg var på tour med Ylvis-brødrene, så greide jeg å knuse skjermen på min lille Tytn II. "Lille". Den gang så klaffet det veldig fint med at vi var innom Narvik dagen etter, så jeg kunne etterlate vraket hos min onkel. Han fant ny skjerm på eBay, shoppet og skrudde sammen. God som ny.
Nå forleden greide min kjære venn Hunden å bli veldig fornærmet når han ble etterlatt i bilen. Jeg og to venner var på heisatur til Voss, og han måtte sitte igjen mens vi var innom Coop og handlet. Dette fant gutten seg ikke i, og ga mobilen min, som for anledningen lå på dashbordet, et par saftige jafs med det resultatet at skjermen knuste.
Fair enough, slem hund og så videre. Nå har jeg reparert skjermen helt selv, total kostnad ble på akseptable 500 kroner ca. Reservedeler levert fra Storbritania. Så nå funker alt som gull igjen, og godt er det.
Fra nå av sitter hunden fastspent uansett når jeg forlater ham i bilen.

No Woman, No Cry

2009-03-30T15:17:00.001+02:00

You may not be her first, her last, or her only. She loved before she may love again. But if she loves you now, what else matters? She’s not perfect - you aren’t either, and the two of you may never be perfect together but if she can make you laugh, cause you to think twice, and admit to being human and making mistakes, hold onto her and give her the most you can. She may not be thinking about you every second of the day, but she will give you a part of her that she knows you can break - her heart. So don’t hurt her, don’t change her, don’t analyze and don’t expect more than she can give. Smile when she makes you happy, let her know when she makes you mad, and miss her when she’s not there.

White Line Took My Baby

2009-03-29T17:30:00.003+02:00

Søndag, stille dag, død dag, dagen før mandag.
Denne uken har vært litt utfordring, og det var egentlig bare gøy utfordring. Hjulpet til med å stable møbler inn på nye kontoret til Vaktvesenet. Endelig litt mer sentralt og tilgjengelig.
Og egentlig skjer det LITE.

Dere som er spesielt spill-interesserte; to tips. Fallout 3 og Call of Duty Modern Warfare. To spill som imponerte meg enormt.

Show Me Love

2009-03-18T06:06:00.003+01:00

Egentlig burde jeg sovet nå, klokken er seks om morgenen, og jeg kommer til å slite så skamjævlig idag. Ikke kan jeg skylde på noen andre heller, det er min egen skyld at jeg ikke har vett nok til å komme meg i seng når jeg burde.
Skal se Pablo Fransisco i kveld, og det ville vært synd og skam om jeg sovnet under seansen. Sukk sukk.
Jeg sliter litt på bilfronten, jeg har rett og slett en bil for mye for å kunne dekke det problemet at jeg har en bil for lite. Tåkeprat? Neida. Jeg har bare en bil jeg faen meg ikke blir kvitt, og nå er det en annen bil jeg fryktelig gjerne vil ha. Men for å få den, så må jeg bli kvitt den jeg har.
Aldri mer skal jeg kjøpe noen tysk bil. Tro meg.

I Wanna Rock!

2009-03-13T17:27:00.002+01:00

Se! Jeg forsvant ikke igjen!

Har vært en usannsynlig døll dag her, forsøkte være litt kreativ med hobbybilen min - men det var for kaldt til å sitte og skru ute.
Verker dessuten i foten etter operasjonen, det på tross av at de ikke har skjært noe, bare brukt ultralyd/radiobølger.

Har for øvrig en plan om å vinne i Lotto i helgen, jeg trenger en million å sløse bort. På hva da? Nei, det har jeg ikke bestemt meg for enda. En Fanta, kanskje?

Out There To Get You

2009-03-10T12:13:00.002+01:00

SÅ, på tide med litt svada de luxe.
Åssn er det med tennene dine? Null hull eller ser spiskammerset ditt ut som Berlin etter at Sovjeterne og Amerikanerne viste dem åssn bomber, kuler og krutt skal brukes?
Ser jekslene dine ut som branntomter fra Grevens (han løslates idag, hurra for ham) kirkebranner på 90tallet?
Hvorfor gjør de det?
Jeg tipper standardsvaret hos de fleste er fordi det er forbannet dyrt å gå til en tannlege og få sanert slagmarken. Kjenner til problemet, og jeg kan ikke etter beste fatteevne forstå eller forklare hvorfor det er så jævla dyrt å få lov til å ha god tannhelse i velferdsstaten Norge.
Slik det fungerer idag, så er det et enormt klasseskille i det å ha god tannhelse, er du så uheldig at du kommer litt skjevt ut så skal det faen meg ikke mye til før du sliter en hel del masse.

Hvorfor er det ikke innført egenandel på tanntjenester, det er da en minst like vital del av kroppen som det en allmenpraktiserende lege bedriver med?
Jeg synes rett og slett det er skammelig at man skal bli ruinert økonomisk bare fordi man trenger litt hjelp.

Point of No Return

2009-03-10T11:55:00.002+01:00

Jeg har vært en forferdelig dårlig skribent, jeg er helt lamslått over min egen udugelighet mht å følge opp mine egne skriblerier.
Jeg har forsøkt å slenge inn et par tekster her, men det innser jeg at det blir bare helt feil. Dere skal slippe det fremover. Bare svada fra nå av.
Har akkurat vært på sykeland haukehus med en litt mongo fot, var kjappere enn jeg hadde beregnet - men så skal jeg altså tilbake og. Riktignok Kysthospitalet, men jah - sykehus er og blir sykehus uansett hen de er.
Og jeg hater dem.

Ellers er alt det samme gamle, null nytt og livet er dønn kjedelig + komplett uregjerlig.

Samma kan det være.

Back for Good

2007-11-12T05:31:00.000+01:00

Jaaaada, jeg har vært langt borte, langt vekke og ikke her. Men her er jeg, til din og andres nytelse. Skal dumpe litt greier jeg skriver på her. Det kan hende jeg til og med gidder analysere dem, forklare litt og sånn. I alle fall om det er noe man lurer på.

Jeg har det bra.
Tror jeg.

Etterspill

2007-11-12T05:21:00.001+01:00

Midnatt og musikken spiller enda
det er den samme sangen hver eneste natt
Melodien er toner av minner
alle ordene du og jeg har sagt

Jeg spilte i bandet da du dro
regnet jo med at det ville legge opp
Men savn er en hardbarket musiker
og spiller en vals tilsynelatende uten stopp

Og refrenget nekter å la meg glemme deg
det nynnes og spilles på hver eneste dag
Jeg vil ikke danse mer med minnet ditt
for i drømme danser du og jeg fremdeles i lag

Jeg må finne en ny partner
som hjelper meg finne stegene videre
Men tankene på våre måneserenader
er fremdeles der, om noe ute av rytme

I've Had The Time Of My Life

2007-03-01T20:54:00.000+01:00

Helvede, lenge siden jeg har skrevet her, og i det siste innlegget her så lover jeg til og med å komme fort tilbake. Til og med samme dagen. And I didn't. Det er fordi jeg er et svin, det.

Men jeg har det bra. Verdens vakreste kvinne tar vare på meg om dagene (og nettene), begynt i ny jobb. Og jah. Alt det der.

Can I see You Tonigt?

2006-09-18T12:12:00.000+02:00

Herregud, jeg har jo nesten ikke vært her og skrevet. Jeg har ikke vært her i det hele, har jeg. Får forandre litt på det. I'll be back later today.

Safe In The Arms Of Love

2006-06-11T16:44:00.000+02:00

Her er jeg! Der er du! WHOEE! Da er vi samlet, klar for mer rablegøyer!
Det er visst blitt litt sommer, jeg jobber fremdeles som en helt i femtegir, og nå har jeg greid å skaffe brodern jobb også. I går var det torgdag i Bergen, alle uteplassene ment for litt eldre mennesker var stappfulle - på både godt og vondt. Lite bråk ellers, men noen tilfeller var det.

Still got this thing for you.

Ellers er det ikke så mye å si, skjer lissom ikke så voldsomt mye egentlig. Burde vært litt mindre lat, men det er faen meg ikke lett. Solen skinner og energien suges lissom ut. Men jeg føler meg ikke en cm. skyldig

Ble forresten ingen bankstreik, og det er jo greit. Men jeg tok mine forholdsregler alikevel, fikk ut et forskuddd fra banken selv om jeg ikke får lønn før den 15. Hadde jeg ikke gjort det så kan du bite deg i nesen på at det hadde blitt streik.

2006-05-31T11:17:00.000+02:00

Jah. Lenge siden jeg har rablet her, men men. Jeg får ikke betalt for det, anyway, så ingen sorg.
Nytt? Njæ. Lite. MYE jobb, som vanlig. Fucket opp venstrehånden, aner ikke hvordan eller hva. Burde komme meg til lege. Sett på bil, forelsket meg hardt i en Alfa Romeo 159 Sportwagon.

Jeg har egentlig bestemt meg for "nei", men den er jævlig pen å se på. Jeg har fankern meg bra lyst på den. *sukk*

Ute skinner solen, fuglene sitter i trærne og brøler av kåthet, jeg er sliten og dagene går.
Enda en måned i TMs liv er brukt opp på null.

Hurt

2006-05-01T13:09:00.000+02:00

En ting er mer og mer sikkert; kvinner er det siste man skal stole på her i verden. Det er simpelthen utrolig hva de kan finne på, med sine løse munner og sabla gode ideer. Og ville fantasi.

Vært mye jobb lately. Skulle egentlig ha siste uken fri, men det holdt kun til torsdag. Siden har jeg jobbet som faen.

Masse konserter de neste dagene, skal jobbe på DumDum Boys, Kaizers, Timbukto og sansynligvis Satyrikon.
And I love it.

På kvinnefronten er alt bare kaos.
You're just the best I've ever had.

These Mist COlored Mountains Are Home Now For Me

2006-04-16T15:53:00.000+02:00

Det er sånn derre påske, butikkene er stengt og alt er bare jalla. Jeg er akkurat som før, intet nytt herigården. Men jeg er sliten. Det er jeg.
Og det er jeg litt lei av å være.

Who's to know when the time has come around - Don't wanna see you cry - I know that this is not goodbye

2006-04-07T13:54:00.000+02:00

Min far er en tallefjant. Han vil ikke dele godene. Men men. Han om det.

Jeg sitter akkurat nå på sofaen og skriver uten mål og mening, jeg har egentlig ikkeno vettugt å si. Sitter og hører på U2 - Kite, men det gjettet du kanskje allerede. Det er en av verdens nydeligste sanger, uten tvil. Voffen gneller etter oppmerksomhet, men jeg er lat. Han får bare gnelle.
Og så finner jeg ikke VISAen min. #"%¤#%

Ja. Jo. Ellers er jeg ganske kjedelig. Ha det bra.

Anton Aus Tirol

2006-04-04T19:30:00.001+02:00

Jauh, idag har det sannelig vært nok å ta tak i.
Hovedplanen idag var å hjelpe min gode venn Eirik med bilkjøp. Vi har vært og kikket litt rundt på en passe bil i hans prisklasse, og det har hastet litt. På lørdag kikket vi (utrolig nok, jeg skjemmes enda) på en VW Passat. Den så jo grei nok ut, selv om jeg ikke kan fordra VW. Spesielt ikke Passat. Men en rask NAF-test og litt nærmere øyesyn avslørte at her var det STORE ugler i mosen.
Så den droppet vi.
Og hva endte vi opp med? Jo, akkurat det jeg sa fra første øyeblikk at vi skulle se etter; Volvo 850.

Idag har jeg derfor hentet denne bilen hos tidligere eier og kjørt til Fyllingsdalen for NAF-test. Testen avslørte ikkenoe skummelt, bilen var fin og grei, den. Så nå er min gode venn Eirik den stolte eier av en søt liten 850 '97modell.

Jeg hadde en omtrent likedan bil, kon forskjell i motor og noe ekstrautstyr, for noen år siden. Den døde hardt og brutalt, men jeg skal innrømme at den egentlig alltid har vært savnet.
Jeg skal ha meg Volvo ganske snart igjen, selv.

Industrial Disease

2006-04-02T14:32:00.000+02:00

JAAAAAH!

Denne helgen så har jeg jobbet tilsammen 30 timer. Det er ganske ok, det. Til 230,- timen. og seks av de timene var med 150% overtid. Lekkert? Javisst!
Men å er jeg sabla sliten, og skal sannelig på jobb igjen 22:30.

Money makes me go round.

'Cause I want a girl to call my own, I want a dreamlover so I don't have to sleep alone

2006-03-22T03:17:00.000+01:00

Her er jeg. Sannelig. Der er du. Sannelig sannelig. Og jaggu meg leser du svadaet mitt i dag og. Det må jeg si, du er en hardfør jævel som greier ta så mye bullshit igjen og igjen.
Men ok, hyggelig å ha deg her, slå deg ned og føl deg som hjemme.

Jeg er den perfekte vert.

Verdens nydeligste jente har bursdag idag. Jeg har så lyst å si til henne at jeg er glad i henne og at dagen idag er veldig viktig for meg, nettopp fordi jeg er så glad i henne. Men det er en del ting som hindrer meg i akkurat det. Og jeg synes det er jævla urettferdig at det skal være sånn. For jeg er forferdelig glad i henne. Jeg vet også at hun er glad i meg, så hele greien blir liksom litt "dumt".
"Åja, så det vet du", sa noen bak i rekken der ute. Ja, tenk at det VET jeg. Jeg har jaggu meg vært usikker og i villrede, men jeg vet det. Ikke bekymre deg for det.

Men jah. Gratulerer med dagen, Birthe. Jeg er utrolig glad i deg.
Jeg elsker deg tross alle de absurde øyeblikkene i livet vårt.

Can you forgive me for what I have done...

2006-03-20T02:42:00.000+01:00

Hei! Du som leser dette. Nå skal jeg spørre deg om noe, så skal du tenke deg litt om. Klar?

Når DU går på byen, hvorfor går du på byen?
Ta deg god tid med å svare, og du trenger bare svare til deg selv.

Jeg fortsetter.

Hvis du svarte at du går for å treffe damer, venner, danse, bælme øl og ha det gøy - kjempegreier! Du er en kjernekar/dame/mellomting, håper du har det fint på byen, trivelig å ha deg der! :)

Men jeg skal gripe tak i "bælme øl", litt - så ikke gå enda. Er det viktig for deg å bælme så mye øl at du ikke greier stå på beina, pisse uten å glemme å åpne gylfen, ramle ned "usynlige" trapper og generelt sett drite deg ut på alle de måter som er fysisk mulig mens du fremdeles forsøker finne et par nye metoder? I så fall, du har et problem, vennligst gjør meg, dørvakt-TM, en kjempetjeneste og hold deg hjemme med fjernkontrollen og kopekassen.
Sånne som dere er faen meg ufattelig patetiske. Det finnes ikke grenser.

Og så til dere som følte at svaret faktisk var "jeg går på byen for å knuse trynet på en annen sau, gjerne en jeg ikke kjenner!".
Dere burde vært dumpet på Puddefjorden på en kald februarnatt med synkelodd og glødende kull nedover halsen. Jævla sauer!

Og da kommer vi vips inn på det jeg vil blogge om (faen for et idiotisk ord) i natt.
Denne helgen har det vært SYKT mye trøbbel fra alt mulig slags folk. Jeg har aldri jobbet så mye på noen stakkars få timer, og alikevel egentlig hatt så lite gjester. FY faen.
Du er egentlig ufattelig DUm når du begynner krangle med dørvakten i den tro at det skal hjelpe deg noenplass som helst her i verden. Du kommer ikke inn, dørvakten vil sansynligvis ikke dø av anger den natten heller og du kaster generelt sett bare bort din og andres tid.
PRØV å få det inn til neste gang du er på byen. Please.

Ellers? Mnjoda. Bare bra. Snakket med verdens nydeligste jente i telfen idag. I miss her.
Verdens 2. nydeligste jente skaper et problem.
Eller, jeg har vel vært med på selve problemskapingen selv.

Og så er jeg sulten.
*finne frem kjøkkenet*
Hjelm klarer jeg meg uten.

Black Friday Rule

2006-03-17T11:04:00.000+01:00

Jeg vil så gjerne tro på meg selv igjen en dag
så jeg drømmer om en mann hvis drømmer aldri går galt
Å kyss en nydelig jente som hun som er her i kveld
jeg gir deg mitt hjerte hvis du gir meg meg selv.

Oyeh! Jeg tror jeg igjen har gitt verden rundt meg et dytt i totalt feil retning, men denne gangen er jeg for dum til å være redd. Jeg bare sitter på en løpsk togvogn og smiler fårete mens det raser unna. Har alltid elsket fart, spenning, total tankeløshet og så videre. Resultatene, derimot.

Verden står alikevel stille, jeg har ikke beveget noen andre veier enn der jeg stod for et par uker siden, og en del av meg føler dette er idiotisk galskap som skjer idag.
Jeg hater virkelig å innbille meg selv at alt er ok når det faen meg ikke er det. For det er galskap.
Og ellers er alt stille. Jeg kan høre en knappenål falle i det fjerne.

When the going gets tough, the tough gets going

2006-03-06T19:31:00.000+01:00

Da var årets firmafest over. Det var overmåte vellykket, fantastisk mat, fantastisk underholdning, fantastisk musikk og kjempe stemning. Ingen drepte, alle i godt humør og trygt en aften vi kan se på med gode minner.

Og vel hjemme igjen er alt som før.

I never knew true love 'till I met you.
Nemlig.

Ellers har jeg faktisk sovet ganske mye idag, det var egentlig på tide. Skal på jobb igjen klokken 22:30, og det er egentlig like greit. På tide å se på litt luft etc. Er fantastisk kjedelig å sitte hjemme, og jeg orker egentlig ikke henge med venner og sånt. Er ikke i humør til slikt.
Hadde jeg ikke hatt hund, så tror jeg at jeg hadde gått på veggene for lengst.

It's a long way to the top if you wanna rock n' roll.

2006-03-05T14:16:00.000+01:00

Idag skal man på fest sammen med nesten alle kollegaene. BVV fyller hele ti år idag, og dermed har sjefene rottet isammen en heidundrande fest til ære for seg og for oss ansatte. Og våre samarbeidspartnere.

Det hele starter klokken 18:00 i kveld, på Ricks Teater, og her blir det vel både mat og underholdning. Den godeste skjeggapen Thomas Giertsen skal være konferansier, ikke det at jeg ser så veldig opp til ham, men det tyder jo på at dette kan bli noe det lukter fisk av.

Klokken 24:00 er det konsert til ære for oss, vi har ikke fått vite hvem det er som skal spille - men vi HAR fått vite at det er et betydelig norsk band.
Spenningen er som et kjønnsorgan i brunst - til å ta og føle på.

Det er ikke Madrugada, det er det eneste jeg vet. For de spiller i Narvik i kveld. Det hadde vært gøyt å fått med seg, det og.

Ellers har det vært en rolig helg. Veldig rolig.

Katten har verpet, som sagt. Eller sa jeg egentlig det? I alle fall, de tre arvingene til Claudia har allerede fått øyne.
Jeg har for mange katter. Kom og hent.

BJELLEKLANG BJELLEKLANG!

...jeg er på jakt etter ny Cadillac, forresten. '99 STS, slik som sist gang. Men denne gangen SKAL den være sort, basta bom.
Egentlig kunne jeg gjerne funnet på å flyttet til USA. Dette landet her suger, jeg er politisk forfulgt. Staten liker ikke at jeg selv velger hva bil jeg vil ha.
Jævla sosialiststat.
Dette er i alle fall den foreløpige vinneren. Får jeg den for rett pris så er vi bestevenner. Helt til det kommer en kjøper.

Sick and tired of being sick and tired

2006-03-04T04:23:00.000+01:00

Det der å komme hjem til seg selv er lissom ikke like gøy når det ikke er noen andre der og tar imot en. Det direkte suger.
Spesielt når man i tillegg savner noen.
Men jeg kom nå hjem. Stille kveld på byen. Veldig stille.

Riktignok føk to av gjestene mine sammen og den ene ga en av de andre en over kjeften så leppen sprakk. Litt svinn må man regne med.

Men jeg vil gjerne slutte å være alene alikevel.
Misforstå meg rett, jeg vil ikke ha hvem som helst og noen annen. Jeg vil ha deg. Du. Du der som vet at jeg savner deg. Akkurat deg, ingen andre i hele vide verden. Du er litt savnet.

It's a good day to be alive

2006-03-03T00:05:00.000+01:00

Idag har jeg faktisk hatt tid til å være dårlig. Du vet, den følelsen når man sitter på do og ikke vet om man skal spy eller drite først. EN ganske kreativ og bokstavelig talt shitty følelse.
Men det gikk over, jeg er i fin form nå.

Sett Wedding Crashers idag, den var gøy. Jeg lot meg glatt underholde, ser den sikkert gjerne igjen.
Og de to kvinnelige hovedrollene var faktisk utrolig elegante, jeg var lett forført av Isla Fisher på øyeblikket!
Ellers? Alt ved det normale.
Tre av.

Jeg glemte å si noe!

2006-02-26T04:03:00.000+01:00

Kjøpte ny strømforsyning forleden.
Det vil si.
I utgangspunktet kjøpte jeg et nytt kabinett, men detv ar jo faen meg feil kabinett jeg fikk. Datakjeden hadde ikke det jeg ville ha (for øvrig, Datakjeden er en kjempebutikk, jeg får ikke engang betalt for å si det), så da byttet jeg det like godt i en Hiper strømforsyning.
Og jeg angrer ikke akkurat!

Skal du ha strømforsyning, så glem alle andre merker. Hiper er og blir genialt. Greit, den koster noen kroner - ca. 1000lappen - men herreguuud så kembobra!
Den har modulære kabler, vifte fra en Boeing 737-600, og 580 _stablie_ Watt! Den er fin å se på og har lys for de som liker det!
PCen min ble faktisk forundrelig stille etter at jeg monterte denne rgeien, pluss at den faktisk ble langt mer stabil. I like it a lot.

Renegade master. Look alive, boys!

2006-02-26T03:48:00.000+01:00

Og så var det søndag.

Og søndag er dagen etter lørdag.
Lørdagen er dagen før søndag, som igjen er dagen før mandag.
Søndag er en helligdag. Det vil si at de fleste har fri fra skole og jobb.
Det har ikke jeg.
Søndag skal jeg jobbe.

Jeg jobber på søndag.
Jeg har jobbet hver jævla dag denne uken, og det skal jeg neste uke og uken etter det igjen også!
ARGH, noen ganger trenger jeg å stryke ordet "ja" fra vokabularet.
Men h'okei, det blir fine penger av slikt.

Jeg snakket med en søt jente på telefonen i går. Hun søte jenten er faktisk veldig søt, hun har den fineste stemmen i verden og er veldig forvirrende.
Jeg er veldig glad i henne. Tenk, så glad i henne at jeg faktisk elsker henne.
Men hun er veldig veldig forvirrende.

Angående jobb.
Hvorfor har egentlig folk så jævla vanskelig for å forstå at når jeg skal stenge klokken halv tre, så skal jeg faktisk STENGE halv tre, det betyr ikke at folk kan begynne å gå halv tre.
Hvorfor har de i tillegg så vanskelig for å forstå at de skal vise legitimasjon når jeg ber om det, uansett faen og fargene på himmelen.
I don't quite get it.

Men så er jo jeg rimelig dum, da.
Lett å forvirre.

Rart man savner traileren noen ganger?

...forresten, glem det spørsmålet. Det er rart.

When All I Want Is You

2006-02-23T20:46:00.000+01:00

Her sitter man. Skriver. Uten noenting spesielt på hjertet eller sinn. Her er det riktignok vinn eller forsvinn.
Og jeg føler meg ikke konkuransedyktig, akkurat.

Katta multipliserte idag. Regnestykker løper som følger; 1+X=4. Selv om jeg har sagt det før, denne gangen mener jeg det. Her skal det steriliseres.

En jævla kjærring på Bystuen har tydeligvis fått såpass store problemer med å jobbe med meg at det går ut over arbeidsprestasjonene hennes. Hun er utrolig nok nordlenning (de fleste der bruker være hyggelige, de - men ikke dette individet) og virker som hun har visse mentale sperrer i verden angående ansvar og behovstilling.
Men det bryr meg svært lite, jeg vet hun kommer til å brenne i helvete mens jeg kommer til himmelen med fjorten jomfruer på fanget. Pene jomfruer. Kvinner. 18 år gamle ca.

Dessuten ønsker jeg meg ny mobil.

First cut is the deepest

2006-02-22T15:57:00.000+01:00

Here we go.

Jeg måtte visst, jeg og. Jeg skriver mye bullshit og mye rart, bare vær advart. Her leser man på eget ansvar. Jeg liker egentlig ikke blogger, rett og slett fordi det er så jævla mye av dem.
FOlk som surfer nettet for å lese andres bloggs må ha utrolig lite å gjøre på. Er du en slik så beklager jeg at jeg har fordommer mot deg og dine likemenn, men slik er det.

Folk hater at man er ærlige, jeg vet. Men det er det folk forlanger at man skal være, så jeg gjør det klin enkelt og er DØNN ærlig.