Devil Behind The Wheel

ÅEEEH! Helt mør i kroppen, har de siste to dagene deltatt ved å bære inn møblement til de nye kontorene til TV2/Wiz på Nøstet. Tilsammen 74 tonn! Jeg gjentar, 74 tonn!!! Jeg har ikke gjort alt det alene såklart, vi var fire stykker. Det blir 18 1/2 tonn på hver. *jamre*
Kjenner det forbasket bra i kroppen, men jeg trenger pengene. Ligger så inn i helvete på etterskudd med diverse kronasje-obligations at det er ekkelt. Og, det er et sambla styr å få fatt i kjørekontrakter for tiden.
Gjett om. To av de jeg hadde fast rute for er borte og konkurs, og da er det strengt tatt nesten ikkenoe igjen for meg. Jeg aksepterer at dette er harde tider, men hvorfor i vide helvete må det skje akkurat når jeg er i ferd med å etablere meg? Jeg antar jeg straffes for tidligere og fremtidige synder.

Ellers er jeg i møkkadårlig humør for tiden, kvinnefronten er en hard front. Mye usakligheter fra kvinner som rett og slett ikke har noe de skulle ha sagt uansett, og fra de kantene man kanskje kunne ønske noe respons; der er det fryktelig dødt. Jeg føler meg akkurat som i sangen "Take It Easy" til The Eagles.
"Two that wanna hold me, four that wanna stall me. One says she's a friend of mine".
Noen kvinner gjør at en får lyst til å grave seg ned og bli under bakken et par måneder, akkurat som god, gammel rakfisk.
Men hva faen skal jeg egentlig med kvinner, når jeg sliter max med å leve med meg selv alene? Jeg er ikke noe fryktelig godt selskap for meg selv, engang.

Whine whine whine.

Til helgen skal jeg iaffal gjøre noe jeg er forferdelig god til; slappe av. Lørdag skal jeg se jumlingen før hun og moren stikker sørover for påskeferie, det blir ganske ok. Vokser som bare fy, og jeg innrømmer glatt at det er vanvittig herlig å se en liten kopi av seg selv vandre rundt. Skummelt så mye som hun ligner på min bror, though, jeg tror jeg må få sjekket nærmere opp hva han bedrev med for snart to år siden - høhø.
Skulle ønske jeg så henne hver dag, egentlig.

Jeg elsker for øvrig mobilen min. For en tid tilbake, mens jeg var på tour med Ylvis-brødrene, så greide jeg å knuse skjermen på min lille Tytn II. "Lille". Den gang så klaffet det veldig fint med at vi var innom Narvik dagen etter, så jeg kunne etterlate vraket hos min onkel. Han fant ny skjerm på eBay, shoppet og skrudde sammen. God som ny.
Nå forleden greide min kjære venn Hunden å bli veldig fornærmet når han ble etterlatt i bilen. Jeg og to venner var på heisatur til Voss, og han måtte sitte igjen mens vi var innom Coop og handlet. Dette fant gutten seg ikke i, og ga mobilen min, som for anledningen lå på dashbordet, et par saftige jafs med det resultatet at skjermen knuste.
Fair enough, slem hund og så videre. Nå har jeg reparert skjermen helt selv, total kostnad ble på akseptable 500 kroner ca. Reservedeler levert fra Storbritania. Så nå funker alt som gull igjen, og godt er det.
Fra nå av sitter hunden fastspent uansett når jeg forlater ham i bilen.